Rødt telt i snø

Pulk på kitetur

Det er kanskje noen der ute, som så Vegard og Harald Dag slite i Nordvestpassasjen, som lurer på hvordan pulkene våre har det på denne turen. Svaret er: ganske bra.

Å være pulk på en kitetur er ikke lett. Du skal tåle å knalle gjennom harde fokkskavler i timer etter timer, mil etter mil, dag ette dag. I opp mot 40 kilometer i timer. Dernest er du søkklasta med utstyr, mat og brensel for femti dager. Det er for så vidt heller ikke så enkelt å være lasta som ligger oppe i pulkene. Det går fort galt, om pakkinga ikke er på grensa til overhysterisk. En kakaoeksplosjon, en sukkerpose i fri utfoldelse og en kulepenn på villveier, er ferske eksempler på det. Men til nå har vi klart å berge både drivstoff, kamerautstyr, solcellepanel, datamaskin og kaffefilterholderen.

Vi har to pulker hver, i glassfiber, fra tre ulike produsenter. To «vanlige» ekspedisjonspulker, to spesiallaga kitepulker. Og en gammel traver – «Grisen» på folkemunnet. Bortsett fra Grisen bærer alle preg av at de har vært på tur ei stund – og flere har hatt en runde i reparasjonsteltet og fått plastret åpne sår med sterke kjemiske blandinger.

Men vi kommer i mål. Det føler vi oss trygge på. Og kloke av skade, vi må vi nesten innrømme det, har vi et sikkerhetsnett bestående av fire ekstra plastpulker – liggende i reserve nederst i de andre pulkene.

2 replies
  1. Sigrun Høgetveit Berg
    Sigrun Høgetveit Berg says:

    Pulk på kitetur. Det er nesten like poetisk – og spenannde – som å vera Tiger på sundretur!

  2. Dag
    Dag says:

    Er det mulig å ønske litt av «Ronnys matblogg». Hadde vært interessant å høre hva som står på middagsbordet på en slik tur.

Comments are closed.