menn med kiter på snø

Polar navigasjon

Etter to lange dager sitter vi i teltet og nyter en god frokost. Vi har i underkant av 500 kilometer igjen av turen – samme avstand som vi har seglet de to siste døgnene. Men de neste dagers værmelding lover ikke like godt.

Vi diskuterer om vi skal legge oss litt øst, for å fange fallvinder, eller fortsette rett sørover? Slik går frokostdiskusjonen her på 70 grader nord – omtrent på høgde med Tromsø. Mye av samtalene de siste fire ukene har for så vidt dreid seg om vegvalg, distanse, og tilbakelagte kilometer.

Det er en utfordring å navigere i dette uendelige landskapet. Det har det alltid vært. Kompasset har stor misvisning så langt mot nord, siden den geografiske og magnetiske polen ligger et godt stykker fra hverandre. Tidligere brukte folk sekstant for å finne en nøyaktig posisjon. Med denne kunne en måle solas vinkel i forhold til horisonten, og med utgangspunkt i nøyaktig klokkeslett regne ut posisjonen. Slik kunne Peary og Astrup slå fast hvor de var – og hvor de hadde vært. Denne prosessen er tidkrevende. Og det må være klarvær slik at sola er synlig. For lettere å vite hvor langt de hadde kommet, hadde de et såkalt odometer-hjul bak på sleden. Det var montert et instrument på hjulet som talte omdreininger, slik at de raskt kunne regne ut tilbakelagt distanse. «Vi fandt dette apparat yderst hensigtsmæssigt og nyttigt,» skrev Astrup, «og da det ikke tidligere er benyttet paa arktiske expeditioner, kan jeg med tryghed anbefale det paa fremtidige slædereiser.»

I dag har vi selvsagt GPS-er i alle varianter. Likevel er det ikke så lett å bruke disse mens vi kiter i stor fart. Hvordan da holde retningen? Ronny har et godt hode for geometri – og har utviklet en imponerende teknikk. Han ser på kokka, vet hvor sola skal stå på vår lengdegrad og regner raskt om vinkelen på kursen vi skal følge. Da er det bare å følge sin egen skygge den neste halvtimen – før han igjen ser på klokka og regner ut ny vinkel på skyggen. Slik har vi nå stort sett navigert i 2200 kilometer!

Men vi har også med vårt eget «odometer-hjul». I hver matpause etter to timers seiling, drar Vegard umiddelbart opp GPS-en: «Gutter, siden siste pause har vi seglet 67 kilometer!»

1 svar
  1. Erling
    Erling says:

    Takk for gode blogger! Det er en fryd å lese og ikke minst ganske interessant å følge med på. Jeg likte spesielt godt Ronny sin metode for navigering ved hjelp av sin egen skygge. Kult. Har vanskelig for å se for meg at vi trenger den på Hardangervidda, men joda, det hadde jo vært morsomt å prøve.

Comments are closed.