Kolonne med menn med en stokk i handa og pulker etter seg

På ski over Grønland

Vi ligger 20 mil fra målet. Vinden blåser sterkt imot, så det er ikke anna å gjøre enn å slappe av, drikke kaffe og nyte søndagsfreden i teltet. Men til natta lover YR – som har en fantastisk presis værtjeneste – nordavind. Og da står vi klare med kitene i handa. For siste økt ned mot Isortoq.

Vi avslutter på samme sted som mange, mange nordmenn de siste årene har fullført sin «på ski over Grønland». Og når vi først ligger her i søndagsstilla, må vi nesten kommentere hvilken betydning denne skituren over Grønland i 1888 fikk for norsk polartradisjon.

Grønlandsekspedisjonen var noe genuint nytt i Norge. Da Nansen lanserte ideen om å krysse øya på ski, vakte det ingen umiddelbar begeistring. Han søker staten om 5000 kroner, men Stortinget bevilget ikke beløpet. Det var en klar oppfatning at den statsfinansierte vitenskapen skulle være til samfunnets nytte – og at utforskningen av Arktis «maa vi overlade til de rigere Nationer». Men en slik forestilling forsvant som dugg for sola etter Nansens vellykkede kryssing av Grønland. Fra da av ble det snarere svært legitimt, riktig og naturlig for nordmenn å søke ut i isen for å hente hjem polare suksesser. Riktignok var det noen som både var ironiske og kritiske til hvordan nasjonen hauset opp sin nye polarhelt. Som den unge Knud Hamsun, som spurte hva Nansen egentlig hadde funnet på sin ferd: «Død og Pine, hør, han siger, at der er Is indover Grønland!»

Nansen foreviget ekspedisjonen under tittelen Paa ski over Grønland. Det ble sju hundre sider god prosa, selv om det ikke ble ei bok med rask progresjon i teksten – for Nansen hadde mye han ville si, også om ting som ikke hadde direkte med ekspedisjonen å gjøre. Og selv om boka handler om en skitur, er det først på side 467 at skiene kommer på beina. I 1928 ga Nansen ut en betydelig kortere versjon av boka, hvor selve skituren står mer sentralt. Denne har inngått i en rekke minneutgaver av Nansens tekster.

Uansett: Begrepet På ski over Grønland har satt seg i den norske bevisstheten. Og har helt sikkert hatt en avgjørende betydning for at så mange nordmenn i dag ønsker å gå de over 500 kilometerne fra kyst til kyst her på Grønland.

1 svar
  1. Jan myhre
    Jan myhre says:

    Min sønn som krysset i 2005, bare 12 år og fortsatt den yngste noensinne, leste boka til Nansen flere ganger. Det var den som inspirerte han!

Comments are closed.